glans

Denne ordformen har flere mulige opphav: glans og glanse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av glans

substantiv
Strålende lys eller skinn, særlig slik det kan ses i øynene.
- Det lå en stråleglans i øynene hennes da hun fortalte om planen.
substantiv
Prakt eller storhet; også ære eller godt omdømme.
- Hun viste seg i all sin glans på festkvelden.
substantiv
En glatt overflate som reflekterer lys og derfor skinner.
- Papiret hadde en blank glans som fikk fargene til å skinne.
substantiv
Et glinsende mineral, blant annet blyglans.
- Blyglansen i steinen blinket da den ble vendt mot lyset.
substantiv
Et lite bilde med glanset overflate, gjerne fargelagt.
- Barnet samlet på glans og la dem forsiktig i en eske.

glans er en bøyningsform av glanse.

verb · imperativ
Polere noe slik at det får glans.
- Hun glanset skoene før hun gikk ut.

verb · infinitiv: glanse
verb · presens: glanser
verb · infinitiv, passiv: glanses
verb · presens, passiv: glanses
verb · preteritum: glansa / glanset
verb · perfektum partisipp: glansa / glanset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: glansa / glanset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: glansa / glanset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: glansa / glansete / glansede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: glansa / glansete / glansede
verb · adjektiv, presens partisipp: glansende
verb · imperativ: glans

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «glans». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.