Ordliste > g > glans
glansen
Substantiv i bestemt form, entall.
Glansen på metallplaten var tydelig.
Glansen på bilen var imponerende.
Substantiv
Grunnform: glans
- glans (ubestemt entall)
- glansen (bestemt entall)
- glanser (ubestemt flertall)
- glansene (bestemt flertall)
- Glans refererer til lysrefleksjonen eller glansen av et objekt, ofte brukt i sammenheng med overflater som er polerte eller har en høyglanset finish. Glans kan også brukes til å beskrive noe som er vakkert eller imponerende.
Glansene på bildet var veldig sterke.
Glansen på metallplaten var tydelig.
Glanser på vannet kunne sees fra lang avstand.
En glans på veggen fanget oppmerksomheten.
Bilene hadde en flott glansene finish.
Glansen på bilen var imponerende.
Glanser på møblene var svært vakre.
Bilen hadde en fin glans.
