Substantiv i bestemt form, entall.
Grubleren satt på en benk og tenkte dypt.
Grubleren satt på en benk og tenkte.
Adjektiv
Grunnform: gruble
Det var mange grublere på universitetet.
En grubler fant på en løsning.
Flere grublere fant på en løsning.
Grubleren satt på en benk og tenkte dypt.
Grubleren satt på en benk og tenkte.
Grublerne diskuterte problemet.
Grublerne satt på en benk og tenkte dypt.
Han var den mest grubler personen jeg har møtt.
Han var en grubler person.
Han var en grubler som alltid tenkte på fremtiden.
Hun var mer grubler enn han.