
Substantiv i bestemt form, flertall.
Grublerne satt på en benk og tenkte dypt.
Grublerne diskuterte problemet.
Adjektiv
Grunnform: gruble
Grublerne satt på en benk og tenkte dypt.
Grubleren satt på en benk og tenkte dypt.
Det var mange grublere på universitetet.
Han var en grubler som alltid tenkte på fremtiden.
Grubleren satt på en benk og tenkte.
En grubler fant på en løsning.
Grublerne diskuterte problemet.
Flere grublere fant på en løsning.
Han var en grubler person.
Hun var mer grubler enn han.
Han var den mest grubler personen jeg har møtt.
















