hain

Substantiv i ubestemt form, entall.

Jeg så en hain i skogen.

Substantiv

Grunnform: hain

• hain (ubestemt entall)
• hainen (bestemt entall)
• hainer (ubestemt flertall)
• hainene (bestemt flertall)

1. Hain er et norsk ord som kan referere til en type landskap eller en spesiell type skog.

Det var mange hainer i skogen.

Hainen var stor og brun.

Hainene var store og brune.

Jeg så en hain i skogen.

Synonymer til hain

• heinens
• skog
• skoglandskap

Relaterte til hain

• landskap
• natur
• miljø

På andre språk

• heath English
• heath clearing English
• heathland area English
• heathland English