Ordliste > h > hale
halen
Substantiv i bestemt form, entall.
Katten balanserer med halen sin.
Halens på løven var lang og sterk.
Halen på hunden var kort og stiv.
Verb
Grunnform: hale
- hale (ubestemt entall)
- halen (bestemt entall)
- haler (ubestemt flertall)
- halene (bestemt flertall)
- hales (presens)
- halet (preteritum)
- har halet (perfektum)
- Halet er en form av verbet 'hale', som betyr å trekke eller dra noe etter seg, ofte på bakken. Verbets infinitivform er 'hale', og det kan brukes i forskjellige sammenhenger, som for eksempel å hale en båt opp på land eller å hale et lass etter seg.
Kattene balanserer med halene sine.
Katten balanserer med halen sin.
Katter har lange haler.
Katten har en lang hale.
Halene på løvene var lange og sterke.
Halens på løven var lang og sterk.
Løvene hadde lange og sterke haler.
Løven hadde en lang og sterk hale.
Halene på dyrene var lange og sterke.
Halen på hunden var kort og stiv.
Haler på dyr kan være lange eller korte.
En hale på et dyr kan være en viktig del av kroppen.
Jeg må hale båten opp på land.
Jeg halet båten opp på land i går.
Jeg har halet båten opp på land flere ganger.
Båten hales opp på land hver vinter.
