hale
Betydning og eksempler
verb
Dra eller trekke noe med lange, kraftige tak.
- Hun måtte hale den tunge kassen opp trappen.
substantiv
Bøyelig kroppsdel som sitter bakerst på visse dyr, ofte lang og smal.
- Hunden logret med halen da hun kom hjem.
substantiv
Noe som ligner på en hale, for eksempel en utstikkende del bakerst på et fly eller en lang, lysende utstråling fra en komet.
- Den røde dragen hadde en lang hale som vaiet bak den.
substantiv
En rekke eller gruppe som følger etter noe eller noen.
- En hale av nysgjerrige barn fulgte etter klovnen.
Bøyning av hale
- verb · infinitiv
- hale
- verb · presens
- haler
- verb · infinitiv, passiv
- hales
- verb · presens, passiv
- hales
- verb · preteritum
- hala / halet / halte
- verb · perfektum partisipp
- hala / halet / halt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- hala / halet / halt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hala / halet / halt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- hala / halete / halte / halede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- hala / halete / halte / halede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- halende
- verb · imperativ
- hal
- entall, ubestemt
- hale
- entall, bestemt
- halen
- flertall, ubestemt
- haler
- flertall, bestemt
- halene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hale». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.