hall

Denne ordformen har flere mulige opphav: hall og halle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hall

substantiv
Stor sal med høyt under taket, ofte brukt til fest eller ulike praktiske formål.
- Fabrikkhallen var stor nok til å samle alle til møtet.
substantiv
Bygning som inneholder en hall.
- Idrettshallen stenger når treningen er ferdig.
substantiv
Rom rett innenfor inngangen, med inngang til de andre rommene; stor entré eller forrom.
- Hun satte fra seg skoene i hallen innenfor inngangsdøra.
substantiv
Hallende, skakk eller skjev stilling.
- Den gamle stolpen sto på hall.
substantiv
Sted som heller, for eksempel en bakke eller skråning.
- De gikk oppover hallene mens snøen smeltet.
adjektiv
Som heller eller ligger eller står skjevt.
- Etter uværet sto gjerdet hall mot bakken.

hall er en bøyningsform av halle.

verb · imperativ
stå eller ligge på skrå, slik at noe heller eller skråner.
- Den gamle stolpen hallet mot venstre.

verb · infinitiv: halle
verb · presens: haller
verb · infinitiv, passiv: halles
verb · presens, passiv: halles
verb · preteritum: halla / hallet
verb · perfektum partisipp: halla / hallet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: halla / hallet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: halla / hallet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: halla / hallete / hallede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: halla / hallete / hallede
verb · adjektiv, presens partisipp: hallende
verb · imperativ: hall

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hall». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.