Ordliste > h > hall
hall
Substantiv i ubestemt form, entall.
En hall er en stor, åpen bygning.
Det er en hall i byen.
En hall er et stort rom eller område.
Det var en stor hall i sentrum av byen.
Substantiv
Grunnform: hall
- Hall er et norsk substantiv som betyr en stor, åpen plass eller rom. Det kan også referere til en bygning eller et rom som brukes til ulike formål, som for eksempel en konserthall eller en idrettshall.
Hallene var fulle av mennesker.
Hallen var åpen for besøkende.
Det finnes mange haller i byen.
En hall er en stor, åpen bygning.
Hallene er store og lyse.
Hallen er stor og lys.
Det er mange haller i byen.
Det er en hall i byen.
Hallen var stor og lys.
Det var mange haller på området.
En hall er et stort rom eller område.
Hallene var store og lyse.
Hallen var full av mennesker.
Det var mange haller på universitetet.
Det var en stor hall i sentrum av byen.
