ordlista.no

halt

Denne ordformen har flere mulige opphav: halt og hale og hall og halte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av halt

  1. adjektiv

    Som går uregelmessig, skjevt eller humpende, vanligvis på grunn av en lidelse eller sykdom i beina eller bekkenet.

    • Hesten var halt og måtte gå sakte over tunet.

Bøyning av halt

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
halt
positiv, flertall
halte
positiv, bestemt, entall
halte
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
halt
Ordform
haltere
ubestemt
haltest
bestemt
halteste

halt er en bøyningsform av hale.

Betydninger av hale

  1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Dra eller trekke noe med lange, kraftige tak.

    • Hun måtte hale den tunge kassen opp trappen.

Bøyning av hale

verb · infinitiv
hale
verb · presens
haler
verb · infinitiv, passiv
hales
verb · presens, passiv
hales
verb · preteritum
hala / halet / halte
verb · perfektum partisipp
hala / halet / halt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
hala / halet / halt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
hala / halet / halt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
hala / halete / halte / halede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
hala / halete / halte / halede
verb · adjektiv, presens partisipp
halende
verb · imperativ
hal

halt er en bøyningsform av hall.

Betydninger av hall

  1. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Som heller eller ligger eller står skjevt.

    • Etter uværet sto gjerdet hall mot bakken.

Bøyning av hall

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
hall
positiv, flertall
halle
positiv, bestemt, entall
halle
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
halt
Ordform
hallere
ubestemt
hallest
bestemt
halleste

halt er en bøyningsform av halte.

Betydninger av halte

  1. verb · imperativ

    Gå ujevnt fordi man drar på én fot eller har en skade eller funksjonsnedsettelse i beinet.

    • Etter at hun slo foten, haltet hun hjem fra butikken.
  2. verb · imperativ

    Fungere dårlig eller være lite treffende, for eksempel om en sammenligning eller begrunnelse.

    • Sammenligningen halter fordi de to situasjonene er svært forskjellige.
  3. verb · imperativ

    Ha mangelfull eller ujevn rytme.

    • Det siste verset halter fordi rytmen brytes flere steder.

Bøyning av halte

verb · infinitiv
halte
verb · presens
halter
verb · infinitiv, passiv
haltes
verb · presens, passiv
haltes
verb · preteritum
halta / haltet
verb · perfektum partisipp
halta / haltet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
halta / haltet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
halta / haltet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
halta / haltete / haltede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
halta / haltete / haltede
verb · adjektiv, presens partisipp
haltende
verb · imperativ
halt

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «halt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.