halt
Denne ordformen har flere mulige opphav: halt og hale og hall og halte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av halt
adjektiv
Som går uregelmessig, skjevt eller humpende, vanligvis på grunn av en lidelse eller sykdom i beina eller bekkenet.
- Hesten var halt og måtte gå sakte over tunet.
Bøyning av halt
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- halt
- positiv, flertall
- halte
- positiv, bestemt, entall
- halte
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- halt
- Ordform
- haltere
- ubestemt
- haltest
- bestemt
- halteste
halt er en bøyningsform av hale.
Betydninger av hale
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Dra eller trekke noe med lange, kraftige tak.
- Hun måtte hale den tunge kassen opp trappen.
Bøyning av hale
- verb · infinitiv
- hale
- verb · presens
- haler
- verb · infinitiv, passiv
- hales
- verb · presens, passiv
- hales
- verb · preteritum
- hala / halet / halte
- verb · perfektum partisipp
- hala / halet / halt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- hala / halet / halt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hala / halet / halt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- hala / halete / halte / halede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- hala / halete / halte / halede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- halende
- verb · imperativ
- hal
halt er en bøyningsform av hall.
Betydninger av hall
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Som heller eller ligger eller står skjevt.
- Etter uværet sto gjerdet hall mot bakken.
Bøyning av hall
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hall
- positiv, flertall
- halle
- positiv, bestemt, entall
- halle
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- halt
- Ordform
- hallere
- ubestemt
- hallest
- bestemt
- halleste
halt er en bøyningsform av halte.
Betydninger av halte
verb · imperativ
Gå ujevnt fordi man drar på én fot eller har en skade eller funksjonsnedsettelse i beinet.
- Etter at hun slo foten, haltet hun hjem fra butikken.
verb · imperativ
Fungere dårlig eller være lite treffende, for eksempel om en sammenligning eller begrunnelse.
- Sammenligningen halter fordi de to situasjonene er svært forskjellige.
verb · imperativ
Ha mangelfull eller ujevn rytme.
- Det siste verset halter fordi rytmen brytes flere steder.
Bøyning av halte
- verb · infinitiv
- halte
- verb · presens
- halter
- verb · infinitiv, passiv
- haltes
- verb · presens, passiv
- haltes
- verb · preteritum
- halta / haltet
- verb · perfektum partisipp
- halta / haltet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- halta / haltet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- halta / haltet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- halta / haltete / haltede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- halta / haltete / haltede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- haltende
- verb · imperativ
- halt
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «halt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.