hals

Denne ordformen har flere mulige opphav: hals og halse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hals

1. substantiv

   Kroppsdelen som forbinder hodet med resten av kroppen.

   • Hun strakte hals for å se over menneskemengden.

2. substantiv

   Svelget eller strupen, altså bakerst i munnhulen og passasjen videre ned i kroppen.

   • Han drakk vann for å fukte halsen.

3. substantiv

   Den delen av et klesplagg som dekker halsen, eller åpningen i plagget rundt halsen.

   • Genseren hadde en høy hals som dekket halsen godt.

4. substantiv

   En smalnende del som ligner en hals, eller et smalt parti i en gjenstand eller et landskap.

   • Flaskehalsen gjorde det vanskelig å helle saften over i glasset.

5. substantiv

   Den smalnende delen av en båt fram mot forstavnen.

   • De satt framme i halsen på båten mens den nærmet seg land.

6. substantiv

   Tauet eller taljen som fester seilets forreste nedre hjørne.

   • Hun festet seilets forreste nedre hjørne med halsen.

7. substantiv

   Nedsettende etterledd i sammensetninger om en uvøren person.

   • Han ble kalt en våghals fordi han tok unødige sjanser.

Bøyning av hals

entall, ubestemt

hals

entall, bestemt

halsen

flertall, ubestemt

halser

flertall, bestemt

halsene

hals er en bøyningsform av halse.

Betydninger av halse

1. verb · imperativ

   Om en hund: jage eller fare gjøende mot eller etter dyr, mennesker eller kjøretøy.

   • Hunden hals­et etter haren gjennom skogen.

2. verb · imperativ

   Om en person: skynde seg heseblesende av sted.

   • Hun kom halsende inn døra i siste liten.

3. verb · imperativ

   Feste skjøtet på seilet eller dra skjøtet lenger ned.

   • Seileren hals­et seilet mens båten lå ved brygga.

Bøyning av halse

verb · infinitiv

halse

verb · presens

halser

verb · infinitiv, passiv

halses

verb · presens, passiv

halses

verb · preteritum

halsa / halset

verb · perfektum partisipp

halsa / halset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

halsa / halset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

halsa / halset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

halsa / halsete / halsede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

halsa / halsete / halsede

verb · adjektiv, presens partisipp

halsende

verb · imperativ

hals

Oppdatert 2026-10-11.