halsa

halsa er en bøyningsform av halse.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Om en hund: jage eller fare gjøende mot eller etter dyr, mennesker eller kjøretøy.

   • Hunden hals­et etter haren gjennom skogen.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Om en person: skynde seg heseblesende av sted.

   • Hun kom halsende inn døra i siste liten.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Feste skjøtet på seilet eller dra skjøtet lenger ned.

   • Seileren hals­et seilet mens båten lå ved brygga.

Bøyning av halse

verb · infinitiv

halse

verb · presens

halser

verb · infinitiv, passiv

halses

verb · presens, passiv

halses

verb · preteritum

halsa / halset

verb · perfektum partisipp

halsa / halset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

halsa / halset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

halsa / halset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

halsa / halsete / halsede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

halsa / halsete / halsede

verb · adjektiv, presens partisipp

halsende

verb · imperativ

hals

Oppdatert 2026-10-11.