Ordliste > b > besnære
har besnært
Verb i perfektum partisipp.
De har besnæret mange med sine kunstverk.
De har besnært mange mennesker med sine handlinger.
Verb
Grunnform: besnære
- besnærer (presens)
- besnærte (preteritum)
- besnæret (preteritum)
- har besnært (perfektum)
- har besnæret (perfektum)
- besnære (infinitiv)
- Å tiltrekke eller fange noens oppmerksomhet på en kraftfull måte; å forføre eller fascinere.
Jeg ønsker å besnære publikum med min musikk.
Hun besnærer alle med sin sjarm.
Han ble besnæret av hennes skjønnhet.
De har besnæret mange med sine kunstverk.
Hun prøvde å besnære publikum med sin sang.
Han besnærte henne med sine ord.
De har besnært mange mennesker med sine handlinger.
Musikken besnærer oss med sin skjønnhet.
