fange

Betydning og eksempler

1. verb

   Ta eller gripe noen eller noe, ofte ved hjelp av et fangstredskap eller ved å overmanne det.

   • Katten prøvde å fange en mus bak låven.

2. verb

   Få tak i eller gripe noe på en overført måte, for eksempel oppmerksomhet, en stemning eller et blikk.

   • Fortelleren klarte å fange interessen til hele klassen.

3. substantiv

   Person som er tatt til fange av en fiende, særlig i krig eller konflikt.

   • I romanen ble fangen holdt innesperret av fienden.

4. substantiv

   Person som er fengslet eller sitter i fengsel.

   • Fangen håpet å bli løslatt etter soningen.

5. substantiv

   Person eller gruppering som ikke klarer å frigjøre seg fra bestemte ideer eller meninger.

   • Han var en fange av sine egne fordommer og avviste alle motargumenter.

6. substantiv

   Så mye som en kan holde i armene på én gang.

   • Hun bar et fange høy inn fra enga.

Bøyning av fange

verb · infinitiv

fange

verb · presens

fanger

verb · infinitiv, passiv

fanges

verb · presens, passiv

fanges

verb · preteritum

fanga / fanget

verb · perfektum partisipp

fanga / fanget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

fanga / fanget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

fanga / fanget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

fanga / fangete / fangede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

fanga / fangete / fangede

verb · adjektiv, presens partisipp

fangende

verb · imperativ

fang

entall, ubestemt

fange

entall, bestemt

fangen / fanget

flertall, ubestemt

fanger

flertall, bestemt

fangene / fanga

Oppdatert 2026-10-10.