Ordliste > k > kolonisere
har kolonisert
Verb i perfektum partisipp.
De har kolonisert nye områder.
De har kolonialisert flere land i Afrika og Asia.
De har kolonisert flere land i Asia.
Landet har vært kolonialisert i over 100 år.
De har kolonisert flere land i Afrika.
Verb
Grunnform: kolonisere
- koloniserer (presens)
- kolonialiserte (preteritum)
- koloniserte (preteritum)
- har kolonialisert (perfektum)
- har kolonisert (perfektum)
- kolonisere (infinitiv)
- Kolonisere betyr å etablere bosetninger eller makt over et fremmed territorium. Dette kan gjøres gjennom erobring, fordrag eller andre middel. Kolonisering har vært en viktig del av verdenshistorien, og har hatt store konsekvenser for både kolonimaktene og de koloniserte landene.
De ønsker å kolonisere nye områder.
De koloniserer nye områder nå.
De koloniserte nye områder i fjor.
De har kolonisert nye områder.
Å kolonisere et nytt land var ikke en enkel oppgave.
Europa kolonialiserte store deler av verden på 1700- og 1800-tallet.
De har kolonialisert flere land i Afrika og Asia.
De koloniserer fremdeles noen områder i dag.
Å kolonisere et nytt land er en vanskelig prosess.
De koloniserer nå flere områder i Afrika.
Europa koloniserte store deler av verden på 1700- og 1800-tallet.
De har kolonisert flere land i Asia.
Å kolonisere et land er en alvorlig forbrytelse.
Europeerne kolonialiserte store deler av Afrika på 1800-tallet.
Landet har vært kolonialisert i over 100 år.
Det er fortsatt noen land som koloniserer andre nasjoner.
De ønsker å kolonisere nye land.
Europa koloniserte store deler av verden på 1700-tallet.
De har kolonisert flere land i Afrika.
