Ordliste > o > omkranse
har omkranset
Verb i perfektum partisipp.
Han har omkranset huset med en hage.
Han har omkranset seg selv med en krone.
Verb
Grunnform: omkranse
- omkranses (presens)
- omkranser (presens)
- omkranset (preteritum)
- har omkranset (perfektum)
- omkranse (infinitiv)
- Kringkastes eller omfavnes av noe, som et bånd eller en dekorasjon. Verb som betyr å omgjøre eller omringe noe med noe annet.
Å omkranse noe med en krans.
Hun omkranset bildet med en vakker ramme.
Han har omkranset huset med en hage.
De omkranser byen med en ny ringvei.
Å omkranse noe med et bånd.
Hun omkranset seg selv med en dekorasjon.
Han har omkranset seg selv med en krone.
Byen omkranses av en mur.
