harme
Denne ordformen har flere mulige opphav: harme og harm. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av harme
verb
Gjøre noen sint eller opprørt, ofte slik at personen blir forbitret eller ergerlig.
- Den urettferdige behandlingen harmet henne.
substantiv
Sinne eller indignasjon, særlig som reaksjon på noe man oppfatter som urettferdig eller krenkende.
- Han uttrykte harme over den urettferdige avgjørelsen.
Bøyning av harme
- verb · infinitiv
- harme
- verb · presens
- harmer
- verb · infinitiv, passiv
- harmes
- verb · presens, passiv
- harmes
- verb · preteritum
- harma / harmet
- verb · perfektum partisipp
- harma / harmet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- harma / harmet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- harma / harmet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- harma / harmete / harmede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- harma / harmete / harmede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- harmende
- verb · imperativ
- harm
- entall, ubestemt
- harme
- entall, bestemt
- harmen
- flertall, ubestemt
- harmer
- flertall, bestemt
- harmene
harme er en bøyningsform av harm.
Betydninger av harm
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Sint eller vred, ofte som reaksjon på noe man oppfatter som urett eller krenkende.
- Hun var harm på broren fordi han hadde tatt sykkelen uten å spørre.
Bøyning av harm
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- harm
- positiv, flertall
- harme
- positiv, bestemt, entall
- harme
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- harmt
- Ordform
- harmere
- ubestemt
- harmest
- bestemt
- harmeste
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «harme». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.