harmet
harmet er en bøyningsform av harme.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Gjøre noen sint eller opprørt, ofte slik at personen blir forbitret eller ergerlig.
- Den urettferdige behandlingen harmet henne.
Bøyning av harme
- verb · infinitiv
- harme
- verb · presens
- harmer
- verb · infinitiv, passiv
- harmes
- verb · presens, passiv
- harmes
- verb · preteritum
- harma / harmet
- verb · perfektum partisipp
- harma / harmet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- harma / harmet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- harma / harmet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- harma / harmete / harmede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- harma / harmete / harmede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- harmende
- verb · imperativ
- harm
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «harmet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.