
Substantiv i ubestemt form, entall.
En hebreer var en person fra det gamle Israel.
En hebreer er en person med hebraisk opprinnelse.
En hebreer var en person fra det hebraiske folket.
Substantiv
Grunnform: hebreer
Hebreeren var en etterkommer av Abraham.
En hebreer var en person fra det gamle Israel.
Hebreerne var et folk som levde i det gamle Israel.
Hebreere var et folk som hadde en rik kultur.
Hebreerne er et folk med en rik historie.
Hebreeren var en viktig skikkelse i det gamle testamente.
Hebreere har en unik kulturell arv.
En hebreer er en person med hebraisk opprinnelse.
Hebreernes historie er lang og kompleks.
Hebreere har spilt en viktig rolle i verdenshistorien.
En hebreer var en person fra det hebraiske folket.

















