israelitter
Et substantiv som refererer til medlemmene av det gamle israelske folket, ofte brukt for å beskrive deres kultur, tradisjoner og historie.
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var mange israelitter i Kanaan.
Det var mange israelitter i landet.
Det var mange israelitter i det gamle Israel.
Substantiv
Grunnform: israelitt
- israelitt (ubestemt entall)
- israelitten (bestemt entall)
- israelitter (ubestemt flertall)
- israelittene (bestemt flertall)
- Et substantiv som refererer til medlemmene av det gamle israelske folket, ofte brukt for å beskrive deres kultur, tradisjoner og historie.
Israelittene var et gammelt hebraisk folk.
Israelitten var en etterkommer av Jakob.
Det var mange israelitter i Kanaan.
En israelitt var en person fra det gamle Israel.
Israelittene var Guds utvalgte folk.
Det var mange israelitter i landet.
Han var en israelitt fra Jerusalem.
Israels historie handler om israelittene.
Denne israelitten var en viktig skikkelse.
Det var mange israelitter i det gamle Israel.
Synonymer til israelitt
Beslektede ord til israelitt
På andre språk
- Israelite English
- Member of the Jewish people English
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «israelitter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
