heimle
Betydning og eksempler
verb
Gi rettslig grunnlag for noe eller fastslå at noe er lovlig.
- Fritaket er heimlet i loven.
verb
Gi noen hjemmel til noe.
- Han heimlet gården til fostersønnen.
Bøyning av heimle
- verb · infinitiv
- heimle
- verb · presens
- heimler
- verb · infinitiv, passiv
- heimles
- verb · presens, passiv
- heimles
- verb · preteritum
- heimla / heimlet
- verb · perfektum partisipp
- heimla / heimlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- heimla / heimlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- heimla / heimlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- heimla / heimlete / heimlede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- heimla / heimlete / heimlede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- heimlende
- verb · imperativ
- heiml / heimle
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «heimle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.