heimler

Denne ordformen har flere mulige opphav: heimel og heimle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

heimler er en bøyningsform av heimel.

Betydninger av heimel

substantiv · flertall, ubestemt
Et dokument som gir lovlig rett til å få eller beholde noe.
- Skjøtet var heimelen som ga henne lovlig rett til å eie eiendommen.
substantiv · flertall, ubestemt
Et rettslig grunnlag eller en tillatelse til å gjøre noe.
- Virksomheten startet med heimel i den gjeldende loven.
substantiv · flertall, ubestemt
En kilde som underbygger en opplysning eller tjener som bevis for en påstand.
- Et gammelt eiendomskart var heimelen for påstanden om hvem som eide tomta.

heimler er en bøyningsform av heimle.

verb · presens
Gi rettslig grunnlag for noe eller fastslå at noe er lovlig.
- Fritaket er heimlet i loven.
verb · presens
Gi noen hjemmel til noe.
- Han heimlet gården til fostersønnen.

verb · infinitiv: heimle
verb · presens: heimler
verb · infinitiv, passiv: heimles
verb · presens, passiv: heimles
verb · preteritum: heimla / heimlet
verb · perfektum partisipp: heimla / heimlet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: heimla / heimlet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: heimla / heimlet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: heimla / heimlete / heimlede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: heimla / heimlete / heimlede
verb · adjektiv, presens partisipp: heimlende
verb · imperativ: heiml / heimle

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «heimler». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.