hellig

Denne ordformen har flere mulige opphav: hellig og hellige. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hellig

1. adjektiv

   Knyttet til eller viet en guddom, eller gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking; også om noe som er opphøyd over det verdslige eller guddommelig.

   • De behandlet stedet som hellig og viste det religiøs ærbødighet.

2. adjektiv

   Svært verdifull, dyrebar eller umistelig.

   • For henne var brevet et hellig minne.

3. adjektiv

   Urokkelig; brukt adverbialt om noe man ikke vil vike fra.

   • Han lovet dyrt og hellig at han skulle komme tilbake.

4. adjektiv

   Rettferdig.

   • Han svarte i hellig vrede.

Bøyning av hellig

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

hellig

positiv, flertall

hellige

positiv, bestemt, entall

hellige

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

hellig

Ordform

helligere

ubestemt

helligst

bestemt

helligste

hellig er en bøyningsform av hellige.

Betydninger av hellige

1. verb · imperativ

   Å holde noe hellig eller gjøre det hellig; å velsigne.

   • I bønnen ba hun om at navnet skulle helliges.

2. verb · imperativ

   Å vie noe til en bestemt person eller sak, eller å vie seg helt til noe.

   • Han helliget seg arbeidet og brukte all sin tid på det.

Bøyning av hellige

verb · infinitiv

hellige

verb · presens

helliger

verb · infinitiv, passiv

helliges

verb · presens, passiv

helliges

verb · preteritum

helliga / helliget

verb · perfektum partisipp

helliga / helliget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

helliga / helliget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

helliga / helliget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

helliga / helligete / helligede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

helliga / helligete / helligede

verb · adjektiv, presens partisipp

helligende

verb · imperativ

hellig

Oppdatert 2026-10-11.