hellige

Denne ordformen har flere mulige opphav: hellige og hellig. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hellige

verb
Å holde noe hellig eller gjøre det hellig; å velsigne.
- I bønnen ba hun om at navnet skulle helliges.
verb
Å vie noe til en bestemt person eller sak, eller å vie seg helt til noe.
- Han helliget seg arbeidet og brukte all sin tid på det.

verb · infinitiv: hellige
verb · presens: helliger
verb · infinitiv, passiv: helliges
verb · presens, passiv: helliges
verb · preteritum: helliga / helliget
verb · perfektum partisipp: helliga / helliget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: helliga / helliget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: helliga / helliget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: helliga / helligete / helligede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: helliga / helligete / helligede
verb · adjektiv, presens partisipp: helligende
verb · imperativ: hellig

hellige er en bøyningsform av hellig.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Knyttet til eller viet en guddom, eller gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking; også om noe som er opphøyd over det verdslige eller guddommelig.
- De behandlet stedet som hellig og viste det religiøs ærbødighet.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Svært verdifull, dyrebar eller umistelig.
- For henne var brevet et hellig minne.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Urokkelig; brukt adverbialt om noe man ikke vil vike fra.
- Han lovet dyrt og hellig at han skulle komme tilbake.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Rettferdig.
- Han svarte i hellig vrede.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hellige». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.