hindra

hindra er en bøyningsform av hindre.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Stå i veien for noe eller stenge det ute.

   • Gjerdet hindret sauene i å komme ut på veien.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Forsinke eller sinke noen eller noe, eller gjøre det vanskeligere å fortsette.

   • Snøfallet hindret arbeidet på byggeplassen.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Sørge for at noe ikke skjer, særlig noe farlig eller truende.

   • Vakten grep inn for å hindre at brannen spredte seg.

Bøyning av hindre

verb · infinitiv

hindre

verb · presens

hindrer

verb · infinitiv, passiv

hindres

verb · presens, passiv

hindres

verb · preteritum

hindra / hindret

verb · perfektum partisipp

hindra / hindret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

hindra / hindret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

hindra / hindret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

hindra / hindrete / hindrede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

hindra / hindrete / hindrede

verb · adjektiv, presens partisipp

hindrende

verb · imperativ

hindr / hindre

Oppdatert 2026-10-11.