hindre

Denne ordformen har flere mulige opphav: hindre og hinder. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hindre

verb
Stå i veien for noe eller stenge det ute.
- Gjerdet hindret sauene i å komme ut på veien.
verb
Forsinke eller sinke noen eller noe, eller gjøre det vanskeligere å fortsette.
- Snøfallet hindret arbeidet på byggeplassen.
verb
Sørge for at noe ikke skjer, særlig noe farlig eller truende.
- Vakten grep inn for å hindre at brannen spredte seg.

verb · infinitiv: hindre
verb · presens: hindrer
verb · infinitiv, passiv: hindres
verb · presens, passiv: hindres
verb · preteritum: hindra / hindret
verb · perfektum partisipp: hindra / hindret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: hindra / hindret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: hindra / hindret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: hindra / hindrete / hindrede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: hindra / hindrete / hindrede
verb · adjektiv, presens partisipp: hindrende
verb · imperativ: hindr / hindre

hindre er en bøyningsform av hinder.

substantiv · flertall, ubestemt
Det at noe gjør en handling eller utvikling vanskelig eller umulig.
- Dårlig vær var til hinder for at vi kunne dra på tur.
substantiv · flertall, ubestemt
Noe som står i veien for at en person kan gjøre noe eller nå et mål.
- Den høye muren var et hinder for at barna skulle nå lekeplassen.
substantiv · flertall, ubestemt
En oppbygd hindring som løpere eller hester må forsere i en konkurranse.
- Løperen passerte det siste hinderet med god margin.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hindre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.