hjemle
Betydning og eksempler
verb
Gi rettslig grunnlag for noe eller fastslå at noe er lovlig.
- Vedtaket var hjemlet i loven.
verb
Overføre en eiendom eller annen rettighet til noen ved å gi vedkommende formell hjemmel til den.
- Han hjemlet gården til fostersønnen.
Bøyning av hjemle
- verb · infinitiv
- hjemle
- verb · presens
- hjemler
- verb · infinitiv, passiv
- hjemles
- verb · presens, passiv
- hjemles
- verb · preteritum
- hjemla / hjemlet
- verb · perfektum partisipp
- hjemla / hjemlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- hjemla / hjemlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hjemla / hjemlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- hjemla / hjemlete / hjemlede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- hjemla / hjemlete / hjemlede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- hjemlende
- verb · imperativ
- hjeml / hjemle
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hjemle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.