hjemler

Denne ordformen har flere mulige opphav: hjemle og hjemmel. Betydningen avhenger av sammenhengen.

hjemler er en bøyningsform av hjemle.

Betydninger av hjemle

verb · presens
Gi rettslig grunnlag for noe eller fastslå at noe er lovlig.
- Vedtaket var hjemlet i loven.
verb · presens
Overføre en eiendom eller annen rettighet til noen ved å gi vedkommende formell hjemmel til den.
- Han hjemlet gården til fostersønnen.

verb · infinitiv: hjemle
verb · presens: hjemler
verb · infinitiv, passiv: hjemles
verb · presens, passiv: hjemles
verb · preteritum: hjemla / hjemlet
verb · perfektum partisipp: hjemla / hjemlet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: hjemla / hjemlet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: hjemla / hjemlet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: hjemla / hjemlete / hjemlede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: hjemla / hjemlete / hjemlede
verb · adjektiv, presens partisipp: hjemlende
verb · imperativ: hjeml / hjemle

hjemler er en bøyningsform av hjemmel.

substantiv · flertall, ubestemt
Et dokument som gir noen lovlig rett til å få eller besitte noe.
- Skjøtet var hjemmel for at hun kunne overta eiendommen.
substantiv · flertall, ubestemt
Et rettslig grunnlag eller en tillatelse, særlig fra offentlig myndighet, til å gjøre noe.
- Virksomheten fikk hjemmel til å drive etter at søknaden var godkjent.
substantiv · flertall, ubestemt
En kilde som støtter en opplysning eller fungerer som bevis for en påstand.
- Det gamle eiendomskartet ble brukt som hjemmel for kravet.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hjemler». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.