hor

Denne ordformen har flere mulige opphav: hor og hore. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hor

1. substantiv

   Seksuelt forhold som strider mot gjeldende moral, særlig mellom en gift person og noen andre enn ektefellen.

   • De ble fordømt for å drive hor.

Bøyning av hor

entall, ubestemt

hor

entall, bestemt

horet

flertall, ubestemt

hor

flertall, bestemt

hora / horene

hor er en bøyningsform av hore.

Betydninger av hore

1. verb · imperativ

   Å ha seksuelle forhold som strider mot gjeldende moral, blant annet utenfor ekteskapet.

   • I romanen ble han fordømt for å hore.

Bøyning av hore

verb · infinitiv

hore

verb · presens

horer

verb · infinitiv, passiv

hores

verb · presens, passiv

hores

verb · preteritum

hora / horet / horte

verb · perfektum partisipp

hora / horet / hort

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

hora / horet / hort

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

hora / horet / hort

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

hora / horete / horede / horte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

hora / horete / horede / horte

verb · adjektiv, presens partisipp

horende

verb · imperativ

hor

Oppdatert 2026-10-11.