huia

Denne ordformen har flere mulige opphav: hui og huie. Betydningen avhenger av sammenhengen.

huia er en bøyningsform av hui.

Betydninger av hui

1. substantiv · flertall, bestemt

   Et enkelt høyt rop eller det å rope høyt én gang.

   • Fra lekeplassen kom et hui da ballen trillet ut i veien.

Bøyning av hui

entall, ubestemt

hui

entall, bestemt

huiet

flertall, ubestemt

hui

flertall, bestemt

huia / huiene

huia er en bøyningsform av huie.

Betydninger av huie

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Rope høyt og skingrende.

   • Ungene huiet og skrålte mens de lekte i hagen.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Lage en høy, gjennomtrengende eller lang, ulingende lyd, som vind eller andre lyder kan gjøre.

   • Vinden huiet rundt huset hele natten.

Bøyning av huie

verb · infinitiv

huie

verb · presens

huier

verb · infinitiv, passiv

huies

verb · presens, passiv

huies

verb · preteritum

huia / huiet

verb · perfektum partisipp

huia / huiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

huia / huiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

huia / huiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

huia / huiete / huiede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

huia / huiete / huiede

verb · adjektiv, presens partisipp

huiende

verb · imperativ

hui

Oppdatert 2026-10-11.