huier
huier er en bøyningsform av huie.
Betydning og eksempler
verb · presens
Rope høyt og skingrende.
- Ungene huiet og skrålte mens de lekte i hagen.
verb · presens
Lage en høy, gjennomtrengende eller lang, ulingende lyd, som vind eller andre lyder kan gjøre.
- Vinden huiet rundt huset hele natten.
Bøyning av huie
- verb · infinitiv
- huie
- verb · presens
- huier
- verb · infinitiv, passiv
- huies
- verb · presens, passiv
- huies
- verb · preteritum
- huia / huiet
- verb · perfektum partisipp
- huia / huiet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- huia / huiet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- huia / huiet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- huia / huiete / huiede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- huia / huiete / huiede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- huiende
- verb · imperativ
- hui
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «huier». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.