husk
Denne ordformen har flere mulige opphav: husk og huske. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av husk
substantiv
Evnen til å huske og bevare informasjon.
- Hun har god husk og husker alle sangtekstene.
substantiv
En gyngende eller sviktende bevegelse, særlig i måten noen går på.
- Han hadde en tydelig husk i gangen etter den lange turen.
Bøyning av husk
- entall, ubestemt
- husk
- entall, bestemt
- husken / husket
- flertall, ubestemt
- husker / husk
- flertall, bestemt
- huskene / huska
husk er en bøyningsform av huske.
Betydninger av huske
verb · imperativ
Bevege noe opp og ned eller gynge det fram og tilbake.
- Hun husket barnet forsiktig på kneet.
verb · imperativ
Være i bevegelse opp og ned eller gynge.
- Båten husket i bølgene mens passasjerene holdt seg fast.
verb · imperativ
Hente fram fra hukommelsen noe en har sett, hørt, opplevd eller følt; minnes det.
- Jeg husker henne fra skoletiden.
verb · imperativ
Ha evne til å erindre, godt eller dårlig.
- Han husker dårlig hvor han la nøklene.
verb · imperativ
Være oppmerksom på noe og ikke glemme det; ha det i tankene.
- Husk å ta med kopp til turen.
Bøyning av huske
- verb · infinitiv
- huske
- verb · presens
- husker
- verb · infinitiv, passiv
- huskes
- verb · presens, passiv
- huskes
- verb · preteritum
- huska / husket
- verb · perfektum partisipp
- huska / husket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- huska / husket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- huska / husket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- huska / huskete / huskede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- huska / huskete / huskede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- huskende
- verb · imperativ
- husk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «husk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.