husker

Denne ordformen har flere mulige opphav: husk og huske. Betydningen avhenger av sammenhengen.

husker er en bøyningsform av husk.

Betydninger av husk

substantiv · flertall, ubestemt
Evnen til å huske og bevare informasjon.
- Hun har god husk og husker alle sangtekstene.

husker er en bøyningsform av huske.

verb · presens
Bevege noe opp og ned eller gynge det fram og tilbake.
- Hun husket barnet forsiktig på kneet.
verb · presens
Være i bevegelse opp og ned eller gynge.
- Båten husket i bølgene mens passasjerene holdt seg fast.
verb · presens
Hente fram fra hukommelsen noe en har sett, hørt, opplevd eller følt; minnes det.
- Jeg husker henne fra skoletiden.
verb · presens
Ha evne til å erindre, godt eller dårlig.
- Han husker dårlig hvor han la nøklene.
verb · presens
Være oppmerksom på noe og ikke glemme det; ha det i tankene.
- Husk å ta med kopp til turen.
substantiv · flertall, ubestemt
Innretning til å gynge i.
- Barna ventet på tur til husken på lekeplassen.

verb · infinitiv: huske
verb · presens: husker
verb · infinitiv, passiv: huskes
verb · presens, passiv: huskes
verb · preteritum: huska / husket
verb · perfektum partisipp: huska / husket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: huska / husket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: huska / husket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: huska / huskete / huskede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: huska / huskete / huskede
verb · adjektiv, presens partisipp: huskende
verb · imperativ: husk
entall, ubestemt: huske
entall, bestemt: husken / huska
flertall, ubestemt: husker
flertall, bestemt: huskene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «husker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.