hvil
Denne ordformen har flere mulige opphav: hvil og hvile. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av hvil
substantiv
En kort pause der man hviler.
- Etter turen tok hun seg en hvil før hun fortsatte.
Bøyning av hvil
hvil er en bøyningsform av hvile.
Betydninger av hvile
verb · imperativ
Ta seg en pause fra aktivitet for å slappe av eller hente krefter.
- Etter turen hvilte hun på sofaen.
verb · imperativ
Være ute av bruk eller aktivitet; ligge nede.
- Arbeidet hviler mens verkstedet blir reparert.
verb · imperativ
Ligge eller støtte seg på noe; i overført bruk kan noe ligge over en situasjon.
- Han hvilte hodet i hendene mens han tenkte.
verb · imperativ
Ligge i sin grav.
- På gravsteinen sto det at hun hvilte her.
verb · imperativ
La en kroppsdel få hvile eller rette blikket mot noe.
- Hun hvilte beina på en stol etter arbeidet.
verb · imperativ
Ligge tungt på noen som et ansvar eller en byrde, eller være avhengig av noen.
- Ansvaret for å låse butikken hviler på ham.
verb · imperativ
Om planter: være i en hvileperiode.
- I fortellingen hvilte planten i en periode før den satte nye skudd.
Bøyning av hvile
- verb · infinitiv
- hvile
- verb · presens
- hviler
- verb · infinitiv, passiv
- hviles
- verb · presens, passiv
- hviles
- verb · preteritum
- hvilte
- verb · perfektum partisipp
- hvilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- hvilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hvilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- hvilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- hvilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- hvilende
- verb · imperativ
- hvil
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hvil». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.