hvile

Betydning og eksempler

1. verb

   Ta seg en pause fra aktivitet for å slappe av eller hente krefter.

   • Etter turen hvilte hun på sofaen.

2. verb

   Være ute av bruk eller aktivitet; ligge nede.

   • Arbeidet hviler mens verkstedet blir reparert.

3. verb

   Ligge eller støtte seg på noe; i overført bruk kan noe ligge over en situasjon.

   • Han hvilte hodet i hendene mens han tenkte.

4. verb

   Ligge i sin grav.

   • På gravsteinen sto det at hun hvilte her.

5. verb

   La en kroppsdel få hvile eller rette blikket mot noe.

   • Hun hvilte beina på en stol etter arbeidet.

6. verb

   Ligge tungt på noen som et ansvar eller en byrde, eller være avhengig av noen.

   • Ansvaret for å låse butikken hviler på ham.

7. verb

   Om planter: være i en hvileperiode.

   • I fortellingen hvilte planten i en periode før den satte nye skudd.

8. substantiv

   Det å hvile, med ro eller fred fra aktivitet eller anstrengelse.

   • Etter en travel uke trengte hun hvile.

9. substantiv

   I botanikk: tilstand der frø eller knopper ikke spirer.

   • Frøene lå i hvile mens eleven fulgte utviklingen i forsøket.

Bøyning av hvile

verb · infinitiv

hvile

verb · presens

hviler

verb · infinitiv, passiv

hviles

verb · presens, passiv

hviles

verb · preteritum

hvilte

verb · perfektum partisipp

hvilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

hvilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

hvilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

hvilte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

hvilte

verb · adjektiv, presens partisipp

hvilende

verb · imperativ

hvil

entall, ubestemt

hvile

entall, bestemt

hvila / hvilen

flertall, ubestemt

hviler

flertall, bestemt

hvilene

Oppdatert 2026-10-11.