
Substantiv i bestemt form, entall.
Hviningen fra hunden var en reaksjon på smerten.
Hvinet er fint.
Hvinen er stor.
Substantiv
Grunnform: hvine
Hviningene fra dyrene i nabolaget var høye og klagende.
Hviningen fra hunden var en reaksjon på smerten.
Hvininger kunne høres fra huset ved siden av.
En hvining kunne høres fra soverommet.
Hunden begynte å hvine.
Hunden hvinte hele natten.
Hunden har hvint siden i morges.
Hunden hvines når den hører en sirene.
Hvinene er fine.
Hvinet er fint.
Det er mange hviner.
Det er en hvine.
Hvinene er store.
Hvinen er stor.
Hviner er store.
Hvine er stor.

















