Ordliste > h > hvisking
hviskinga
Substantiv i bestemt form, entall.
Hviskinga var så lav at jeg ikke kunne høre hva hun sa.
Hviskingen hennes var så lav at jeg ikke kunne høre hva hun sa.
Hviskingen var så svak at jeg nesten ikke kunne høre den.
Substantiv
Grunnform: hvisking
- hvisking (ubestemt entall)
- hviskingen (bestemt entall)
- hviskinga (bestemt entall)
- hviskinger (ubestemt flertall)
- hviskingene (bestemt flertall)
- Hviskingens er en svak lyd som brukes for å kommunisere uten å forstyrre andre. Det kan være en hvisking i øret eller en hvisking på avstand.
Hviskingene var så lav at jeg ikke kunne høre hva de sa.
Hviskinga var så lav at jeg ikke kunne høre hva hun sa.
Det var flere hviskinger i rommet.
Det var en hvisking i rommet.
Hviskingene hennes var så lav at jeg ikke kunne høre hva hun sa.
Hviskingen hennes var så lav at jeg ikke kunne høre hva hun sa.
Hun brukte hviskinger for å unngå å bli hørt av andre.
Hun brukte en hvisking for å unngå å bli hørt av andre.
Hviskingene var svake og vanskelige å høre.
Hviskingen var så svak at jeg nesten ikke kunne høre den.
Det var flere hviskinger i bakgrunnen.
Jeg hørte en hvisking i øret.
