Ordliste > h > hvisking
hviskingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Hviskinga var så lav at jeg ikke kunne høre hva hun sa.
Hviskingen hennes var så lav at jeg ikke kunne høre hva hun sa.
Hviskingen var så svak at jeg nesten ikke kunne høre den.
Substantiv
Grunnform: hvisking
- hvisking (ubestemt entall)
- hviskingen (bestemt entall)
- hviskinga (bestemt entall)
- hviskinger (ubestemt flertall)
- hviskingene (bestemt flertall)
- Hviskingens er en svak lyd som brukes for å kommunisere uten å forstyrre andre. Det kan være en hvisking i øret eller en hvisking på avstand.
Det var en hvisking i rommet.
Det var flere hviskinger i bakgrunnen.
Det var flere hviskinger i rommet.
Hun brukte en hvisking for å unngå å bli hørt av andre.
Hun brukte hviskinger for å unngå å bli hørt av andre.
Hviskinga var så lav at jeg ikke kunne høre hva hun sa.
Hviskingen hennes var så lav at jeg ikke kunne høre hva hun sa.
Hviskingen var så svak at jeg nesten ikke kunne høre den.
Hviskingene hennes var så lav at jeg ikke kunne høre hva hun sa.
Hviskingene var så lav at jeg ikke kunne høre hva de sa.
Hviskingene var svake og vanskelige å høre.
Jeg hørte en hvisking i øret.
