Ordliste > h > hvit
hvit
Grunnform av adjektiv.
Den hvite bilen.
Han har hvit hud.
Den hvite bilen
Hun har hvit hud.
Adjektiv
Grunnform: hvit
- hvitter (presens)
- hvittet (preteritum)
- har hvittet (perfektum)
- hvitte (infinitiv)
- hvit (positiv)
- hvitere (komparativ)
- hvittest (superlativ)
- hvites (superlativ)
- hvitest (superlativ)
- Hvit refererer til et nivå av lys eller klarhet, ofte brukt for å beskrive fargen hvit eller effekten av lysrefleksjon. Det kan også brukes til å beskrive noe som er rent og ubesudlet.
Den hvite bilen.
Denne bilen er hvitere enn den andre.
Dette er den hviteste bilen jeg har sett.
Jeg skal hvitte veggen.
Jeg hvittet veggen i går.
Jeg har hvittet veggen flere ganger.
Jeg hvitter veggen nå.
Han har hvit hud.
Hun er hvitere enn meg.
Dette er det hvitest jeg har sett.
Den hvite bilen
Denne bilen er hvitere enn den andre
Dette er den hviteste bilen jeg har sett
Hun har hvit hud.
Han er hvitere enn henne.
Dette er det hvites huset i byen.
Dette er den hvitteste bilen jeg har sett.
Dette er den hvitest bilen jeg har sett
