
Substantiv i bestemt form, entall.
Ikkekonformiteten hennes var åpenbar.
Substantiv
Grunnform: ikkekonformitet
Hun ble kritisert for sin ikkekonformitet.
Ikkekonformiteten hennes var åpenbar.
De ble straffet for sine ikkekonformiteter.
Ikkekonformitetene deres var godt kjente.
















