
Substantiv i bestemt form, entall.
Ikkerøykeren hadde rett til å være i røykfrie områder.
Ikkerøykeren er en person som ikke røyker.
Substantiv
Grunnform: ikkerøyker
Ikkerøkerne har rett til å være i røykfrie områder.
Ikkerøykeren hadde rett til å være i røykfrie områder.
Ikkerøykere har rett til å være i røykfrie områder.
En ikke-røyker har rett til å være i røykfrie områder.
Ikkerøykerne er en gruppe mennesker som ikke røyker.
Ikkerøykeren er en person som ikke røyker.
Det er mange ikke-røykere i Norge.
En ikke-røyker er en person som ikke røyker.
Ikkerøykere er mennesker som ikke røyker.
Ikkerøkernes har rett til å være i røykfrie områder.















