røyker
Denne ordformen har flere mulige opphav: røyker og røyk og røyke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av røyker
substantiv
Person som røyker tobakk eller andre stoffer.
- Hun er røyker, men prøver nå å slutte.
Bøyning av røyker
røyker er en bøyningsform av røyk.
Betydninger av røyk
substantiv · flertall, ubestemt
Damp eller dis, ofte som en sky av svært små dråper i lufta.
- Frostrøyken drev over vannet i den kalde morgenen.
Bøyning av røyk
røyker er en bøyningsform av røyke.
Betydninger av røyke
verb · presens
Behandle en matvare med røyk for å gi den røyksmak og gjøre at den holder seg bedre.
- De røykte kjøttet før de la det til oppbevaring.
verb · presens
Trekke røyk fra pipe, sigarett eller sigar inn i munnen eller lungene.
- Han røykte pipe mens han satt på trappa.
Bøyning av røyke
- verb · infinitiv
- røyke
- verb · presens
- røyker
- verb · infinitiv, passiv
- røykes
- verb · presens, passiv
- røykes
- verb · preteritum
- røykte / røyka
- verb · perfektum partisipp
- røykt / røyka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- røykt / røyka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- røykt / røyka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- røykte / røyka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- røykte / røyka
- verb · adjektiv, presens partisipp
- røykende
- verb · imperativ
- røyk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «røyker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.