il
Denne ordformen har flere mulige opphav: il og ile. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av il
substantiv
Den nederste delen av en plog, som plogskjæret er festet til.
- Bonden skiftet ut ila før han tok plogen ut på jordet.
Bøyning av il
il er en bøyningsform av ile.
Betydninger av ile
verb · imperativ
Bevege seg raskt eller skynde seg.
- Hun ilte til døra da det ringte på.
verb · imperativ
Fare som en kort, rask iling gjennom kroppen eller sinnet.
- En bølge av glede ilte gjennom henne da hun fikk beskjeden.
Bøyning av ile
- verb · infinitiv
- ile
- verb · presens
- iler
- verb · infinitiv, passiv
- iles
- verb · presens, passiv
- iles
- verb · preteritum
- ilte
- verb · perfektum partisipp
- ilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- ilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- ilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- ilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ilende
- verb · imperativ
- il
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «il». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.