ile
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg raskt eller skynde seg.
- Hun ilte til døra da det ringte på.
verb
Fare som en kort, rask iling gjennom kroppen eller sinnet.
- En bølge av glede ilte gjennom henne da hun fikk beskjeden.
substantiv
Et oppkomme eller en kilde der vann kommer opp fra grunnen.
- De satte seg ved ila og lyttet til vannet som rant.
substantiv
En stein som brukes som søkke på et fiskegarn.
- Fiskeren festet en ile til garnet før han satte det ut.
substantiv
En stein som brukes som anker eller dregg.
- De brukte en ile for å holde båten på plass.
substantiv
Et tau fra søkkesteinen på et garn eller en garnlenke opp til overflaten.
- Hun festet ilen til søkkesteinen og lot tauet nå opp til overflaten.
Bøyning av ile
- verb · infinitiv
- ile
- verb · presens
- iler
- verb · infinitiv, passiv
- iles
- verb · presens, passiv
- iles
- verb · preteritum
- ilte
- verb · perfektum partisipp
- ilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- ilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- ilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- ilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ilende
- verb · imperativ
- il
- entall, ubestemt
- ile
- entall, bestemt
- ilen / ila
- flertall, ubestemt
- iler
- flertall, bestemt
- ilene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ile». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.