ordlista.no

ile

Betydning og eksempler

  1. verb

    Bevege seg raskt eller skynde seg.

    • Hun ilte til døra da det ringte på.
  2. verb

    Fare som en kort, rask iling gjennom kroppen eller sinnet.

    • En bølge av glede ilte gjennom henne da hun fikk beskjeden.
  3. substantiv

    Et oppkomme eller en kilde der vann kommer opp fra grunnen.

    • De satte seg ved ila og lyttet til vannet som rant.
  4. substantiv

    En stein som brukes som søkke på et fiskegarn.

    • Fiskeren festet en ile til garnet før han satte det ut.
  5. substantiv

    En stein som brukes som anker eller dregg.

    • De brukte en ile for å holde båten på plass.
  6. substantiv

    Et tau fra søkkesteinen på et garn eller en garnlenke opp til overflaten.

    • Hun festet ilen til søkkesteinen og lot tauet nå opp til overflaten.

Bøyning av ile

verb · infinitiv
ile
verb · presens
iler
verb · infinitiv, passiv
iles
verb · presens, passiv
iles
verb · preteritum
ilte
verb · perfektum partisipp
ilt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
ilt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
ilt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
ilte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
ilte
verb · adjektiv, presens partisipp
ilende
verb · imperativ
il
entall, ubestemt
ile
entall, bestemt
ilen / ila
flertall, ubestemt
iler
flertall, bestemt
ilene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ile». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.