Ordliste > i > insinuere
insinuere
Verb i grunnform.
Jeg prøver å insinuere at noe er galt.
Verb
Grunnform: insinuere
- insinuerer (presens)
- insinuerte (preteritum)
- insinuerete (preteritum)
- har insinueret (perfektum)
- insinuere (infinitiv)
- Å antyde eller insinuere noe, ofte på en subtil eller indirekte måte. Det kan være å hviske en hemmelighet i noen øre, eller å si noe uten å si det direkte.
Jeg prøver å insinuere at noe er galt.
Jeg insinuerte at noe var galt.
Jeg har insinueret at noe er galt.
Jeg insinuerer at noe er galt.
Hun insinuerer at han er uskyldig.
De insinuerete at vi hadde gjort noe galt.
Jeg har insinueret at noe er galt i lengre tid.
