insinuert
insinuert er en bøyningsform av insinuere.
Betydning og eksempler
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Antyde eller beskylde noen for noe på en indirekte og fordekt måte.
- Hun insinuerte at kollegaen hadde tatt æren for arbeidet.
Bøyning av insinuere
- verb · infinitiv
- insinuere
- verb · presens
- insinuerer
- verb · infinitiv, passiv
- insinueres
- verb · presens, passiv
- insinueres
- verb · preteritum
- insinuerte
- verb · perfektum partisipp
- insinuert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- insinuert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- insinuert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- insinuerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- insinuerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- insinuerende
- verb · imperativ
- insinuer
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «insinuert». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.