Ordliste > i > insinuering
insinueringa
Substantiv i bestemt form, entall.
Insinuerings var ikke hva hun ønsket.
Insinueringen var tydelig.
Insinueringen mot ham var meget alvorlig.
Insinueringa var ikke vanskelig å forstå.
Substantiv
Grunnform: insinuering
- insinuering (ubestemt entall)
- insinueringa (bestemt entall)
- insinueringen (bestemt entall)
- insinueringer (ubestemt flertall)
- insinueringene (bestemt flertall)
- insinuerings (bestemt flertall)
- Insinueringa refererer til en subtil antydning eller implikasjon, ofte brukt for å peke på noe negativt eller mistenkelig uten å si det direkte. Det kan være en vanskelig balanse å finne mellom å si nok til å få poenget igjennom uten å være for tydelig eller direkte.
Hun ble kjent for sine mange insinuerings.
Insinuerings var ikke hva hun ønsket.
Det var mange insinueringer mot henne.
Hun følte seg truffet av en insinuering.
Hun avviste insinueringene.
Insinueringen var tydelig.
Det var flere insinueringer.
En insinuering kan være farlig.
Hun ble kjent med flere insinueringene mot henne.
Insinueringen mot ham var meget alvorlig.
Det var flere insinueringer mot henne i artikkelen.
En insinuering kan være meget skadelig.
Insinueringene var tydelige i hele samtalen.
Insinueringa var ikke vanskelig å forstå.
Det var mange insinueringer i artikkelen.
En insinuering kan være vanskelig å tolke.
