Ordliste > i > insinuering
insinueringen
Substantiv i bestemt form, entall.
Insinueringa var ikke vanskelig å forstå.
Insinueringen mot ham var meget alvorlig.
Insinueringen var tydelig.
Insinuerings var ikke hva hun ønsket.
Substantiv
Grunnform: insinuering
- insinuering (ubestemt entall)
- insinueringa (bestemt entall)
- insinueringen (bestemt entall)
- insinueringer (ubestemt flertall)
- insinueringene (bestemt flertall)
- insinuerings (bestemt flertall)
- Insinueringa refererer til en subtil antydning eller implikasjon, ofte brukt for å peke på noe negativt eller mistenkelig uten å si det direkte. Det kan være en vanskelig balanse å finne mellom å si nok til å få poenget igjennom uten å være for tydelig eller direkte.
Det var flere insinueringer mot henne i artikkelen.
Det var flere insinueringer.
Det var mange insinueringer i artikkelen.
Det var mange insinueringer mot henne.
En insinuering kan være farlig.
En insinuering kan være meget skadelig.
En insinuering kan være vanskelig å tolke.
Hun avviste insinueringene.
Hun ble kjent for sine mange insinuerings.
Hun ble kjent med flere insinueringene mot henne.
Hun følte seg truffet av en insinuering.
Insinueringa var ikke vanskelig å forstå.
Insinueringen mot ham var meget alvorlig.
Insinueringen var tydelig.
Insinueringene var tydelige i hele samtalen.
Insinuerings var ikke hva hun ønsket.
