Ordliste > i > ironisering
ironiseringen
Substantiv i bestemt form, entall.
Ironiseringen var tydelig i hans stemme.
Ironiseringa var tydelig i hans stemme.
Ironiseringen i teksten var tydelig.
Substantiv
Grunnform: ironisering
- ironisering (ubestemt entall)
- ironiseringa (bestemt entall)
- ironiseringen (bestemt entall)
- ironiseringer (ubestemt flertall)
- ironiseringene (bestemt flertall)
- Ironisering er en litterær og språklig teknikk som innebærer å uttrykke noe ved å bruke ord som har en motsatt betydning, ofte for å skape humor eller kritikk. Det kan være en vanskelig teknikk å forstå, men den kan også være meget effektiv i å formidle en mening eller å kritisere et samfunn.
Hun mente at ironiseringene var upassende.
Ironiseringen var tydelig i hans stemme.
Han brukte ofte ironiseringer i sine tekster.
Det var en fin ironisering i hans siste kommentar.
Ironiseringa var tydelig i hans stemme.
Det var mange ironiseringer i talen.
Hun brukte ironisering for å få frem poenget sitt.
Hun brukte ironiseringene til å kritisere samfunnet.
Ironiseringen i teksten var tydelig.
Forfatteren brukte flere ironiseringer i boken.
Ironisering er en litterær teknikk som kan være vanskelig å forstå.
