irra

Denne ordformen har flere mulige opphav: irr og irre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

irra er en bøyningsform av irr.

Betydninger av irr

1. substantiv · flertall, bestemt

   Grønt belegg som dannes på kobber og kobberlegeringer når de utsettes for luft og fuktighet.

   • Det grønne irret på kobberlampen var lett å få øye på.

Bøyning av irr

entall, ubestemt

irr

entall, bestemt

irret

flertall, ubestemt

irr

flertall, bestemt

irra / irrene

irra er en bøyningsform av irre.

Betydninger av irre

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Danne eller få et grønt eller blågrønt belegg av irr eller eir.

   • Kobberkjelen irret etter å ha stått lenge i fuktig luft.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Vandre planløst omkring.

   • Han irret rundt i byen uten å vite hvor han skulle.

Bøyning av irre

verb · infinitiv

irre

verb · presens

irrer

verb · infinitiv, passiv

irres

verb · presens, passiv

irres

verb · preteritum

irra / irret

verb · perfektum partisipp

irra / irret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

irra / irret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

irra / irret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

irra / irrete / irrede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

irra / irrete / irrede

verb · adjektiv, presens partisipp

irrende

verb · imperativ

irr

Oppdatert 2026-10-11.