irre
Betydning og eksempler
verb
Danne eller få et grønt eller blågrønt belegg av irr eller eir.
- Kobberkjelen irret etter å ha stått lenge i fuktig luft.
verb
Vandre planløst omkring.
- Han irret rundt i byen uten å vite hvor han skulle.
Bøyning av irre
- verb · infinitiv
- irre
- verb · presens
- irrer
- verb · infinitiv, passiv
- irres
- verb · presens, passiv
- irres
- verb · preteritum
- irra / irret
- verb · perfektum partisipp
- irra / irret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- irra / irret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- irra / irret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- irra / irrete / irrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- irra / irrete / irrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- irrende
- verb · imperativ
- irr
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «irre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.